Sporvogn til begjær

Ettersom trikkerSporvognen – eller trikken som den ofte kalles – finner man i dag i de tre største norske byene. I Oslo har den funnets helt siden 1875. De første årene ble sporvognen trukket av hester, men i 1894 fikk man dessuten en sporvogn drevet av elektrisitet. Den ble på folkemunne kalt «elektrikken» -derav uttrykket «trikken». Bergen fikk sin første elektrisk drevne sporvogn noen år etter Oslo, men den ble nedlagt i 1960 og frem til 2010 fantes det ikke sporvogner i Bergen. I 2010 åpnet det imidlertid en ny bybane fra sentrum til Nestun. Annerledes i Trondheim. Der startet trikken å gå i 1901 og går fremdeles.

Utenlands er det ikke like vanlig at det finnes trikk i de største byene. Trikken glimrer for eksempel med sitt fravær både i London, Paris og New York. Ei heller i Stockholm har man trikk om man ser bort fra en kort strekning mellom Sergels tog og Djurgården det det ble opprettet en bane for en del år siden. Planen var nok å utvide banen betydelig men det er nå lagt på is.

Miljøvennlig transportmiddel

Ettersom trikker normalt er elektrisk drevet er de også svært miljøvennlige i den forstand at de ikke slipper ut avgasser. Det er også en effektiv måte å transportere store mengder passasjerer på. Personalkostnadene er dessuten relativt små, ettersom det rekker med én person til å føre trikken. Ettersom den går i gatenivå kan man også operere med mange holdeplasser og man kan lage traseer som er forbeholdt trikken slik at fremkommeligheten i liten eller ingen grad er avhengig av annen trafikk. Heri ligger imidlertid samtidig en av de ulemper som hefter ved sporvognen. Nettopp det faktum at den er sporbunden gjør at det ikke finnes noen form for fleksibilitet i dens bevegelsesmønster. Vognen er bundet til sporene og dersom sporene på en eller annen måte er sperret så stoppes trikken.