Subsidiering av el-biler

Subsidies for electric carsEr subsidiering av el-biler virkelig veien å gå for å skape tryggere og bedre bymiljøer? Mange stiller seg dette spørsmålet.

Et viktig argument for å redusere bilbruken i sentrale byområder er den betydelige belastningen på miljøet som utslippene fra biler utgjør. Forurensningen av luften i byene har en lang rekke godt dokumenterte skadevirkninger på så vel folk som bygninger. Det har også den støyen som biltrafikken skaper. Ettersom el-bilen verken slipper ut avgasser eller lager lyd har det derfor vært fristende for myndighetene å legge forholdene til rette slik at folk i større grad benytter el-biler enn biler med vanlige forbrenningsmotorer.

Store ressurser er satt inn på å fremme en slik utvikling. Spørsmålet er imidlertid om dette i det lange løpet et en fornuftig helse- og miljøsatsing. Mange vil mene at det er det ikke. Å hevde at alle de milliardene som har gått med til å subsidiere bileiere som velger el-bil kunne gjort mye mer nytte gjennom å finansiere utbedringen av kollektivtrafikken, er blitt mer og mer vanlig. Subsidiering av slike bileiere som har råd til å kjøpe seg en Tesla, har også sine fordelingspolitisk sett klart betenkelig sider.

El-bil eller vanlig bil. Forskjellene er små

El-bilen er jo for de aller fleste praktiske formål en bil på lik linje med en «vanlig» bil. De er like store og tar dermed like mye plass i trafikken som i parkert stand. El-bilen reduserer altså ikke køer, behovet for gode bilveier eller antall parkeringsplasser. I så måte vinner man altså ingen ting ved å fremme el-bilen. De kjører dessuten like fort og el-bilens skadevoldende potensiale, er ikke mindre enn andre bilers. Som en litt humoristisk sa: Det gjør ikke mindre vondt å bli overkjørt av en el-bil! Kanskje er til og med el-bilen enda farligere enn andre biler ettersom de er så stillegående at fotgjengere og syklister ikke hører at de kommer bakfra.