T-bane i alle store byer

Metro in all major citiesKjært barn har mange navn. Det vil i Norge kaller T-bane betegnes i andre land med ulike varianter av det greske ordet metropolis som betyr noe ala «moderby». Både i Paris, Madrid og mange andre byer kalles tunnelbanen Metro, mens man i Stockholm kaller sin variant for Tunnelbanan. I London kalles den imidlertid «Tube» og i New York «Subway». I begge disse byene kan man også bruke betegnelsen “Underground” som jo er en god beskrivelse ettersom store deler av de fleste tunnelbaner går i tunneler under jorden. Også i Oslo brukte man betegnelsen «Undergrunnen», om strekningen mellom Majorstuen og Nasjonalteateret.

Banenett utvides stadig

I de fleste byer med T-bane utvider man banenettet rett og slett fordi det har vist seg å være et meget effektivt persontransportmiddel. Riktignok krever det store investeringer, men til gjengjeld kan man på denne måten transportere et meget stort antall mennesker raskt, effektivt og miljøvennlig ettersom togene føres frem av elektrisitet.

T-baner har dessuten egne traseer som gjør at den ikke hemmes av kryssende trafikk eller andre trafikanter. I forhold til sporvognene kan T-baner dermed holde en mye høyere hastighet, men fleksibiliteten er mindre ettersom avstanden mellom stasjonene er større. Egne traseer øker selvfølgelig fremkommeligheten maksimalt og reduserer også risikoen. Rent statistisk er T-banen et meget sikkert transportmiddel. Antallet skader er lite, til tross for at antallet personer som forflyttes er stort. I Oslo transporterer man for eksempel i størrelsesorden 100 millioner passasjerer i året!

Lite personalkrevende

Lange togsett gjør det ikke bare mulig å transportere et stort antall mennesker, man kan også gjøre det på en svært lite personalkrevende måte. I prinsippet trenger man jo bare en fører for å frakte mange hundre passasjerer. Skjønt det er også en skanse som er i ferd med å falle for enkelte steder, f.eks. i København, har man for lengst introdusert førerløses T-baner.